Skadedyrene kommer

 Min venn Tore ligger på post i stua og prøver å fange et lite dyr. Han har lommelykt og andre redskaper. Jakten strekker seg inn i natten. Spenningen stiger. Tore får bare en sjanse.  Nå kommer dyret.

Før vi tar fatt på denne historien må jeg være ærlig og si at jeg med såkalte blandede følelser har fulgt med på serien "Skaperverket" på NRK.  Sjelden har jeg sett en mer begeistret programleder enn den lett maniske Ludvig Løkholm Lewin som kaster seg over den ene muligheten etter den andre til å bli alvorlig skadet av farlige dyr. I går kveld kunne vi se hvordan han prøver å tiltrekke seg flest mulig veps og lar dem kravle over seg selv og en likblek og angstfylt medhjelper. Deretter får vi oppleve en moskus på Dovre som full av brunst står i livsfarlig nærhet og kommer løpende slik at Ludvig Løkholm Lewin skjelver av opphisselse. Det sterkeste er dog når han legger seg i NRKs garasje og heller et glass med blodtørstige veggdyr ut over sin egen nakne brystkasse.

Slik blir Ludvig Løkholm Lewin  en buffet eller julebord for kravlende veggdyr. Mens de er i full gang med å spise seg inn i huden er han en form for sportskommentator og kommenterer innsatsen. Samtidig får vi vite at veggdyrene er i eksplosiv utvikling i USA og Australia og at det samme er i ferd med å skje i Norge, fordi motgiften ikke lengere er effektiv.

Dette er noe av det første vi kommer i snakk om på kontoret i dag tidlig. Min venn Rune kan da fortelle om en bekjent i Nittedal som har fått veggdyr i huset sitt. Hele familien har hver morgen felles inspeksjon og peller vekk det ene ekle dyret etter det andre fra seg selv og ungene.  De skal nå gjennom en total og kostbar desinfisering av huset, men er usikker på om det vil nytte.

-Dette var fæle greier sier, jeg og kommer straks på mine egne erfaringer med skadedyr.  Det mest alvorlige jeg har opplevd der vi bor på Høvik er en og annen rotte. Jeg la ut rottegift i en skål i komposten i hagen, men det ville ikke rottene spise av. Det var da jeg kom til å tenke på at disse rotte er fra Bærum, og er sikkert fine på det, så jeg bestemte meg for å smøre smørbrød, eller snitter om du vil.  Først et lag med smør på skiva.  Så smører jeg på rottegift som pålegg.  Disse gikk ned på høykant. Rottene elsket smørbrødene. (Til eventuelle bekymrede naboer:  Serveringen skjer inne i komposten, som er lukket på alle måter. Ingen katter og hunder kan bli forgiftet).

Nå kommer min venn Rune på at han er borettslagsleder i Holmestrand og forteller om en nabo som fortvilet ringte gang etter gang fordi det var så mange biller som kom krypende ut av sprekker i leiligheten som ligger i tredje etasje. Han gikk tilslutt løs på problemet med brekkjern, åpnet veggen og fant en stor ansamling hundemat som en rotte hadde deponert i et hulrom i veggen. Her hadde billene fest.

Mens Rune og jeg har grøsset oss gjennom detaljene i disse historiene kommer kollega Tore til å tenke på den gangen familiens elskede marsvin fant det for godt å rømme. Alt hva familien lokket og lurte så var det helt umulig å fange dyret inn igjen.  Marsvin er en gnager som i Sør Amerika servers som middagsmat, men som i Norge ofte brukes som kjæledyr. Jeg har konsultert leksikon og funnet ut at marsvin tidlig ble tatt brukt som en kilde til ferskt kjøtt ombord i skip som krysset Atlanterhavet.  Siden de dermed reiste over havet til Europa ble de døpt Meerschweinchen på tysk, som betyr "små hav-griser".

Tores sønn konstruerte en rekke feller for marsvinet. Alle som har lest Donald eller Hakkespettboken vet at små dyr bør man kunne klare å fange ved å lage en slags trapp og broer av plankebiter som leder til en bøtte med noen godsaker på slik at dyret tipper over og faller ned i bøtta.  Men hva gjør man hvis slike feller ikke fungerer?  Jeg, mener en ansvarlig familiefar med respekt for seg selv, må ut i krigen.  Han må lage en jaktpost i stua.

Tore tok med seg lommelykt og et pledd og la seg musestille på stuegulvet.  Tidligere netter, når huset var falt til ro, hadde han hørt hvordan marsvinet kom frem fra sitt hemmelige gjemmested for å kraslet over parketten. Tore lå helt stille og ventet. Den første natten var uten vellykket fangst.

Men den andre natten fikk mannen til et vellykket kast. Pleddet landet over marsvinet og dyret fikk flytte tilbake til buret sitt.  Som jeg pleier å si: Det er ingen grenser for hva en moderne mann kan klare å få til i våre dager.

 

 

 

 

 

hits