God jul Britt

Massiv hjerneskade. Det er lite håp, sa legen. Det var lille julaften. I samråd med familien besluttet man å slå av respiratoren. Den lille babyen ble overlatt til sin skjebne.

Når livet holder pusten og knapt nok det. Når det ikke er kraft til flere tårer. Bare tomhet. Og meningsløshet. Lytt da til følgende historie.

Mor hadde spist en muggost under svangerskap uten å vite at det kunne være livsfarlig for barnet. Legene tok bilder av hjernen til den nyfødte babyen. Bildene var spekket av svarte flekker. Det så ut som om noen hadde helt gift over hjernen gjennom en tesil.

Håp er ikke noe du får. Håp er noe som kommer og går. Nå har du det. Nå har du det ikke. Familien satt på julaften og ventet på telefonen om at livet var over. Den kom aldri.

Britt ville leve. Det var bare ikke til å tru. Nå fikk man høre om et sted nede i Østfold som kunne hjelpe barn med slike skader.

Når du og jeg skulle lære oss å stable figurer ned i en kasse, finne ut hvordan den runde og den firkantede figuren skulle på plass, så klarte vi det ganske lett. Britt klarte det hun også. Hun måtte bare trene noen tusen ganger mer enn deg og meg.  Det er nemlig slik at de cellene som ligger ved siden av de døde cellene i hjernen kan lære seg til å overta oppgavene til de som har gått tapt. Det må bare mange år med trening til. Hard trening.

I dag har Britt fullført videregående skole og er i gang med et voksent og godt liv. På denne tiden av året tenker jeg alltid på henne. God jul Britt!

hits