- Det sa nazistene også

Det har seg slik i denne forhutlede verden før jul at det regner både natt og dag, og kulden kryper gatelangs uten mål og mening. Folket leter etter lyspunkter i livet og finner som regel ikke noe særlig av den slags, i hvert fall ikke utendørs.

Desto bedre er det å være inne. Jeg blir for eksempel en gang i året invitert til et lutefisklag på Gamle Rådhus. En gang opplevde vi at middagen ble utsatt fordi en av gjestene døde ved første bordsetning. Og det høres jo uhyggelig ut, men jeg mener at hvis man først skal vandre, så kan det jo like gjerne skje på full mage.

Når jeg er i dette lutefisklaget så hender det at jeg er heldig og blir sittende ved siden av Siri. Hun forteller alltid historier fra virkeligheten som er helt sanne. Siri forteller for eksempel om sin søster som er kunstner og som fant det for godt å invitere alle sine kunstnervenner til en fest i hagen.

Jenta laget et ganske spesielt kunstverk. Det må man kunne få lov til å si, uten å overdrive eller støte noen. Kunstverket var en naken mann i full størrelse som lå på et bord med hvit duk i hagen. Dette høres jo i og for seg ikke så farlig ut. Men det var jo litt oppsiktsvekkende at hele kunstverket var laget av kjøttdeig.

Nå må jeg innrømme at jeg aldri har tenkt over dette før, men kjøttdeig er sikkert veldig fint å modellere ting med. Kjøttdeig fungerer trolig nærmest som plastelina. En god formgiver kan dermed få seg til å modellere en tro kopi av et menneske. Utrolig nok!

Ulempen er at kjøttdeig lett kan komme til å begynne å lukte på en varm sommerdag.

Slik gikk det til at noen tilfeldige naboer snuste seg frem til hagegjerdet og bestyrtet oppdaget at det lå et dødt, i alle fall meget livløst menneske i litt dårlig belysning på et bord. De kunne dessuten legge merke til en hel del ganske fulle folk, som virret rundt og overhode ikke lot seg affisere av den døde. Naboene brukte ikke mange sekunder på å bestemme seg. De ringte politiet.

Når to politimenn ankommer en privat fest i Norge blir det vanligvis litt nedslått stemning. I alle fall sånn med det samme. De fleste av oss pleier å være litt ydmyke i slike situasjoner. Personlig føler jeg meg skyldig bare jeg ser en politibil, men det har vel strengt tatt ikke noe med denne historien å gjøre.

På denne festen var det åpenbart en rekke mennesker med overdreven selvtillit. De lot seg ikke så lett dempe, kan man si. Isteden gikk flere kunstnere offensivt ut, snakket en hel del om ytringsfrihet og demokrati og nektet plent å fjerne kunstverket i hagen. De ble direkte høyrøstede. For med hvilken rett kan politiet komme her og komme her, og kneble frie og åpenbart verdifulle kunstnere i vårt land?

- Vi gjør bare vår plikt, sa en av politimennene.

- Det sa nazistene også, sa kunstneren.

Slik oppdaget den unge damen hva som er lurt å si til en politimann og hva som ikke er spesielt lurt å si. Hun fikk håndjern på seg og fikk lov til å tilbringe en natt i fyllearresten.

PS

Nå er det fort gjort å pumpe seg opp til en helt alminnelig, norsk, moralsk forargelse over hva ungdommen kan finne på i vårt land. Det er da nærliggende å skyte inn at denne historien kunne vært mye verre. For tenk hvis de ut på kvelden hadde tatt i bruk kulegrillen. I hendene på riktig journalist i for eksempel Dagbladet kunne man fått overskriften ?Kannibalisme observert på beste vestkant?.

DS

hits