Altfor pene damer

Jeg må bare innrømmeat jeg sliter med altfor pene damer (APD). Det har jeg alltid gjort. Akkurat passe pene damer (PPD) derimot, syns jeg er helt OK. Dette har å gjøre med at når jeg møter altfor pene damer så må jeg passe på og ikke se dem rett i ansiktet, for de kan lett komme til å tro at jeg stirrer. Dessuten får jeg problemer med hendene mine. Hendene føles liksom som to enormt store og litt våte bananklaser som henger og slenger og ikke kan brukes til noe.

Jeg nevner dette med altfor pene damer (APD) slik at det skal bli lettere å forstå historien som følger. Man trenger for øvrig noen tileggsopplysninger. Jeg har ofte på meg allværsjakke slik at jeg ser litt sporty ut. Dette har å gjøre med at jeg sykler mye og dessuten har en langt framskreden svakhet for sportsfiske. Jeg er som man forstår mye utendørs. Jeg blir tidlig brun i fjeset. Resten av kroppen er likblek, men det er en helt annen historie og ikke noe man behøver å henge seg opp i her.

Tirsdag denne uken skulle jeg leve en helt alminnelig dag i Bærum. Det vil si at jeg først syklet hjem fra jobben. Det tar 40 minutter. Så laget jeg middag (10 minutter) som barna fikk fem minutter til å spise. Frida spiste i fullt fotballantrekk. Hun måtte dessuten ha på seg fotballantrekket den tiden hun var på teaterøvelser fra 17.30 til 18.40 i Sandvika slik at jeg kunne kjøre henne direkte til Snarøya for å spille kamp der. Etter kampen dro man hjem og bedrev noe forefallende husarbeid frem til 20.50 for så å sykle opp til Kiwi før butikken stengte.

Å handle på Kiwi gikk bra i flere minutter. Jeg fant både gulost og melk og brød. Men i det jeg rundet raden med potetgull og snacks ser jeg en altfor pen dame, APD, komme rett mot meg. Normalt ville jeg behendig ha skiftet kurs og kanskje gått bort til kroken med toalettpapir og slikt, men situasjonen kom veldig brått på meg. Jeg hadde ikke noe valg, vil jeg si.

Denne altfor pene damen har jeg en gang sittet i et utvalg sammen med. Jeg burde derfor kunne klare å prate noenlunde uanstrengt og greit. Jeg burde det. Vi blir stående ved siden av en pall med brus. Jeg er iført allværsjakke og svette hender. ? Kommer du rett fra en fjelltur, spør damen. ? Du ser så bra ut, sier hun. Jeg er som sagt brun i fjeset. ? Hø, hæ, tja, jo, sier jeg og prøver å late som om komplimenter er noe jeg får hver dag.

Vi står som sagt ved siden av en pall med brus. Stabelen er ganske høy. Det er tilbud på cola. Du kan kjøpe fire halvannen liter med cola for 49 kroner. Det er det en annen dame som prøver å gjøre. Hun strekker seg på tærne for å ta ned brusen. Det skjer en slags kjedereaksjon der oppe. En flaske begynner å falle.

Rett under står jeg og prøver å ta meg så godt ut som mulig. Flasken treffer gulvet og eksploderer med en imponerende kraftig spruteffekt. Samtidig foretar jeg en av tidenes mest klønet forsøk på å hoppe unna. Jeg mister liksom retningssansen i det avgjørende øyeblikk og får mye av spruten over meg. Særlig den høyre skoen blir full av cola.

Damen tar det pent. Hun  tilbyr seg å finne noe å tørke med. Jeg avslår høflig, og later som om det er en hverdagslig sak å ha skoen full av cola. Jeg kommer ikke på noe bedre.

hits