Helt på tuppa

 

Vi lever i en tid hvor folk kan finne på å bygge et hus for HØNER i hagen. Det blir sterke følelser av slikt.

kan man i for seg ha forståelse for at SELVBERGING kan være nødvending. Under krigen plantet man for eksempel POTETER isteden for å spille golf på Bogstad golfbane. Man kan jo også nevne et annet helt tilfeldig valgt eksempel, nemlig meg. I mitt tilfelle kan man jo legge litt merke til at selvberging pågår. Man ofrer som kjent en betydelig innsats på å hente mat (FISK) helt ute i naturen og bringe denne hjem til unger, kone og omkringliggende sultne.

-Det er sånn her i verden at man må prøve å greie seg helt selv, pleier jeg å si. Det er jo dessuten nok av dem som ikke vet hvor maten kommer fra. Å la barna få vokse opp med høner i en helt alminnelig hage i Bærum kan derfor være en ypperlig måte å bli kjent med maten på.

Naboen har en ungeflokk som åpenbart er svært glade i dyr. Dette førte til at mor og far dro ut en ettermiddag og kjøpte fem, seks voksne høner. Disse ble brakt hjem til almen fryd og gammen.

Fryden varte i flere dager. Men så våknet familien opp til et sjokk. Hønene, som hadde bodd i et provisorisk hønsehus under huskestativet, var søkk vekk.

Først fryktet man rømming. Kanskje hønene hadde tatt seg en tur i nabolaget helt på egen hånd . Familien fløy rundt og lette. De ROPTE. Både høyt og lavt. Deretter begynte man å mistenke rev, grevling eller kanskje en slem hauk. Men denne teorien ble forlatt, siden man ikke fant antydninger til blodige fjær. Selv lanserte jeg teorien om at turister fra Øst Europa, som kunne finne på å stjele en gummibåt fra vår hage (se tidligere petit), sikkert heller ikke gikk av veien for å rappe med seg noen høner, men da mente flere at jeg bare var fordomsfull. Og det er jo sant.

Mysteriet ble aldri oppklart. Familien måtte kjøpe seg nye høner. De bygget et imponerende hønsehus ved siden av garasjen. Her pågår eggproduksjonen for fullt. Problemet er bare at man en gang i året eller så må bytte ut noen av hønene. Første gang det skjedde trodde min kone at det hadde vært dødsfall i familien. For da gråt barna så høyt at det ga gjenlyd i hele nabolaget. Men nå har de vendt seg til døden.

Det man derimot har vanskelig for å vende seg til er den unge hanen som hver morgen driver og øver seg på KYKKELIKY. Han starter med øvelsene i fem tiden og holder det gående til litt over seks. Jeg ligger nå i min seng med ørene på stilker. Jeg ligger slik og planlegger å sende naboen en oppskrift på Coq au vin.

hits