Ekte gangstere?

Har du truffet noen helt ekte kriminelle? Hva gjør slike når de har fri? Går på kino med familien. Heng med.
vil jeg sånn innledningsvis få lov til å innrømme at jeg har betydelig sans for at folk følger lover og regler. Jeg har bare sittet i fengsel en gang. Og det var som en del av en reportasje i Agderposten hvor jeg hadde sommerjobb i slutten av 1980-årene. Jeg kjenner ikke så mange kriminelle. Personlig. Tror jeg da.

Denne historien starter søndag ettermiddag. Det regner. Jeg vil gjerne være en kul pappa. Jeg er bare 50 år og utrolig ungdommelig, så jeg foreslår å gå på kino. Frida (14) sier ja med en gang. Hun foreslår at vi skal se Iron Man 3. Jeg samtykker og vi drar av sted. Jeg er ganske hipp. Jeg har mine egne 3D-briller.

Når vi kommer frem til billettluken så ser jeg damen rett i fjeset og sier at vi vil gjerne ha to billetter til Supermann.
- Den filmen har ikke premiere før i slutten av juli, sier damen. ­
- Han mener Iron Man, sier Frida. Og kniser.

I den samme køen som oss står en mann med store muskler. Han er velfrisert og dyrt antrukket med gull både her og der. Gangsteren ber om syv billetter til seg selv og kona og fem barn. -Hvor gammel er hun der, spør billettdamen og peker på den minste av barna. Jenta er seks år, liten av vekst og det er 11-årsgrense på filmen. Selv i følge med voksne er ungen langt under aldersgrensen.

-Det er strengt dette. Dere kan dessverre ikke få kjøpe billetter. Vi risikerer å miste bevillingen, sier damen. Gangsteren slipper luften langsomt ut av nesen. Jeg ser også at kjevene driver og tygger og at han vurderer hva han nå skal gjøre. Plutselig bråsnur mannen og geleider hele familien ut til en stor og meget dyr bil som står parkert rett foran inngangen til kinoen. Bilen står på handikapp-parkeringen selv om ingen i familien er handikappet.

Etter å ha sittet inne i bilen i noen minutter og diskutert saken kommer hele familien ut igjen. Nå går far til en automat og kjøper syv billetter der i steden, mens kona og ungene handler inn store mengder popcorn, brus og sjokolade. Familien kommer seg velberget inn på Iron Man. Han som tar i mot billettene er sløv og ser ikke så nøye seksåringen.

Frida og jeg diskuterer saken. ? Det er sånn her i livet at hvis du er vandt til å bryte regler så bryter du regler helt uten å tenke over det. Du bare gjør det. Helt automatisk. Det er en selvfølge å ikke bry seg, sier jeg.

Familien kommer og setter seg på seter, ganske langt fremme i salen. Når barna har satt seg tar far bilder med mobilen sin. Og midtveis ut i filmen får han lyst til å ta flere bilder. Nå må mannen riktig nok bruke blits, og det forstyrre oss andre litt, men det er ingen som sier noe.

Salen er ganske full. Når filmen er slutt skal alle ut gjennom den samme døra, nede ved lerretet. Det danner seg en sneglekø. Den døra, som vi kom inn, er stengt og det står et skilt som sier ?Ingen Utgang?. Mannen leder hele familien opp til den døra, gir blaffen i skiltet, åpner og får folka ut den veien.

- Vi kan jo ikke vite helt sikkert at de er kriminelle, sier jeg.
- Men det er ganske sannsynlig, sier Frida.
- Vanlige folk oppfører seg ikke sånn.
- Eller?

For øvrig kan jeg opplyse at jeg har planer om å se Supermann litt senere i sommer.

hits