Badeengler

Det går an å leie et badekar. På en jernbanestasjon. I Paris. Det er noe av det flotteste jeg noen gang har gjort.

Paulus skriver i sitt brev til korinterne at kroppen er den hellige ånds tempel. Den hellige ånd krever mye. Du må kunne det grunnleggende. Hold kroppen ren.

På jernbanestasjonen Gare de L'Est i Paris var det fantastisk å sitte med europakartet brettet ut over knærne. Jeg satt slik og skulle velge. Jeg var 18 eller 19 år. Jeg hadde interrail-billett og kunne reise så langt drømmene og sommeren rakk. Akropolis eller Forum Romanum? Ja, takk, begge deler. Men først et bad.

Ved trappen ned til badene sitter en godt voksen dame med svette i pannen. Hun røyker tykke gauloises sigaretter fra en blå pakke, drikker kaffe med melk fra en stripete termos og spør om jeg skal ha en halv eller en hel time i karbad. Et rent håndkle følger med. Og såpe. Støv og skitt har satt seg etter mange døgn på reise. Nå får jeg min egen badehybel. Det er et tempel av rene, hvite fliser og varmt vann som fosser ut av en gullkran. En hel time i karbad. Utrolig bra.

Jeg drikker vin rett fra flasken. Den ene slurken etter den andre. Jeg ligger i badekaret og kjenner denne følelsen av vektløshet og lykke som varmt vann skaper. Jeg har halvåpne øyne. Utsikten rekker helt ned til tærne. Jeg kan se at jeg vifter sakte med tærne der nede. Litt skal jeg jo ha å drive med. I en sommer som såvidt har begynt.

Jeg er over halvveis i livet nå. Jeg vet jo det. Avstanden til slutten er kortere enn til begynnelsen. Det er de som teller sine dager. Hvor mange bøker har jeg igjen å lese. Hvor mange bad?

Jeg har en god kompis som alltid bader. Når vi har veidet fjellet på tvers og er kommet frem. Da bader han. Uansett hvor kaldt det er i vannet. De ti, femten første årene satt jeg bare å så på. Jeg er en pyse. Fjellvann ser iskalde ut. Fjellvann er nesten alltid kalde. Det er ingen tvil om det.

Plutselig kom vendepunktet. Vi hadde gått ned fra Børgefjell til Namsvatnet. Tunge sekker. Lang dags ferd. Vi var dønn slitne. Og svette. Vi lempet av oss sekkene. Det var krystallklart vann. Sandbunn. Jeg svømte naken ned til bunnen, lå der og tenkte at så uendelig fantastisk er denne følelsen at jeg aldri vil komme opp igjen. Kanskje med unntak av at jeg må puste litt. Av og til.

I det livet jeg nå har går jeg i svømmehallen på Rykkinn nesten hver dag. Uansett hvordan dagen har vært blir jeg like lykkelig hver gang jeg kjenner strålen fra dusjen, varmen fra badstua og de tusen meter jeg legger bak meg i bassenget.

Det er godt å være en engel. Vi kommer i mange rare former. Takk for det.

Olav Njaastad tok dette bildet i sommer.

Filmer isfjell-katastrofe


Det er vanskelig å la være å tenke på katastrofefilmen "The Day After Tomorrow" når du ser videoen over hvordan en gigantiske isbre på Sydpolen er i ferd med å sprekke i to.

Utviklingen er filmet av British Antarctic Survey og prosjektet MIDAS. Kalvingen vil skape et av historiens største isfjell. Isfjellet vil bli et av de ti største som noen gang er registrert.

Forskerne overvåker sprekken som raskt utvikler seg i isebreen Larsen C. Sprekken er 175 km lang. Blir den 20 km lengere vil et isfjell på størrelsen med et kvart Wales brekke løs og drive ut i Weddelhavet, melder BBC.

De klimatiske konsekvensene av hendelser som dette kan betegnes som skremmende.

Reaksjonene verden over er forutsigbare. Donald Trump signerer en presidentordre om at slike hendelser ikke kan finne sted. Politikere står i kø for å tilby alternative fakta. Og sånn går no dagan.

Beskylder Jo Nesbø for tyveri

Ekskjæresten til Jo Nesbø beskylder den verdensberømte forfatteren for å ha tatt hennes bok og gjort den til sin egen.

Modell, blogger og forfatter Trude Helene Hole påstår at Nesbø i sin siste bok "Tørst", har rappet hennes ide. Den går ut på at unge kvinner som har vært aktive på sjekkestedet Tinder blir drept i sine hjem i hovedstaden.

- Men bør ikke en forfatter med så lang fartstid kunne klare å komme opp med egne bok-idéer i stedet for å stjele andres, skriver Trude Helene i sitt blogginnlegg. Hun benytter samtidig anledning til å beskrive detaljene om hvordan hun og Jo ble kjærester. Hvordan de for første gang møttes over en kaffe som ledet til vin som ledet til et forhold som varte et par år.

Når jeg leser dette begynner jeg straks å lure på flere ting.

1) Er Jo Nesbøs helt, Harry Hole, i slekt med Trude Helene?
2) Burde hun i så fall få kredd for dette, eventuelt også penger?
3) Kommer Trude Helene til å kreve en kutt av salget av boka Tørst?
4) Kommer hennes egne bøker nå til å selge som hakka møkk?
5) Er Trude Helene en av jentene i sangen "Jenter Som Kommer Og Jenter Som Går"?

På mitt spørsmål om hva hun vil oppnå med angrepet på Jo Nesbø (i kommentarfeltet på Facebook) svarer Trude Helene: "Hva tror du?"

Til det vil jeg svare at jeg tror at få nordmenn har solgt så mange bøker som Jo Nesbø. Skattelistene viste at han økte sin personlige formue med mer enn 40 millioner kroner i 2014, og var da god for 193 millioner kroner, i følge NRK. Dessuten tror jeg at han er en av Norges mest kreative mennesker, er full av gode ideer og at han finner på det aller meste. Helt selv.

Jenter Som Kommer Og Jenter Som Går
Jeg traff henne på St. Hanshaugen sommer'n 89
Hun gråt når hun var full og sang når hun var blid
Jeg elsket henne høyt, hun elsket meg villt
Høsten kom, døra smalt og etterpå ble det stillt

Di Derre


Foto: Backstage
Merknad: Nettavisen har vært i kontakt med Aschehoug forlag, som sier at Jo Nesbø ikke har noen kommentar til beskyldningene fra Trude Helene Hole.

De overdrevne øyenbryns tidsalder

Vi lever i de overdrevne øyenbryns tidsalder.

Hvem var det som fant på at øyenbryn skal være så brede at det ser ut som om en liten traktor har kjørt over ansiktet?

Det er jo litt rart at en rekke damer og kanskje noen gutter har veldig lyst til å tegne slike brede streker i ansiktet, når de slett ikke er indianere som har tenkt seg ut på krigsstien?

Dette er slikt som jeg lurer på når jeg sitter på T-banen og det kommer mot meg for eksempel en såkalt åpenbar falsk blondine (åfb). Hun gir sterke opplevelser av overdreven bruk av kjemikalier og langt fremskredne syntetiske løsninger. Hun har dessuten de bredeste øyenbryn jeg noen gang har sett. Jeg tror det er norsk rekord.

Hvis man lurer på noe her i verden skal man alltid spørre Google. Det finnes ikke noe spørsmål som ikke Google har et svar på. Jeg skriver "Hvorfor brede øyenbryn?"

Jeg begynner nå å lese en lang artikkel i ukebladet KK. Det står at man kan gå til en kirurg. Ved hjelp av et kirurgiske inngrep kan øyenbrynene løftes permanent, endre buen og formen og dermed gi et mer harmonisk ansikt. Øyenbryn skal definere øynene og gi dem et løft, leser jeg.

- Definere øynene?
- Hæ?
- Ja, hva er definisjonen?

Når jeg søker på hva som er definisjonen kommer jeg først til en artikkel som handler om at soting av øyne aldri går av moten. Her kommer jeg straks til å tenke på utrykket "Fra asken til ilden". Deretter kommer jeg til et leksikon som skriver at "Det er ikke noe skarpt skille mellom å være blind og å være svaksynt. Blindhet er i medisinsk forstand en person som ikke kan se forskjell på lys og mørke, også kalt total blindhet eller amaurose".

Amaurose er et ord jeg aldri har hørt før, men jeg syns jo at det ligner litt på det amorøse og vil her nevne uttrykket "kjærlighet gjør blind" og det ene med det andre.

Når jeg ikke kommer lenger på internett spør jeg datter Frida (17).

- Hvem var det som fant på overdrevne øyenbryn, skriver jeg til henne i en tekstmelding. Svaret kommer i løpet av noen sekunder.

Svaret er Cara Jocelyn Delevingne.

Siden jeg aldri har hørt om damen søker jeg litt til på nettet og finner ut at det dreier seg om en engelsk skuespiller og modell som under British Fashion Awards i 2012 og 2014 ble kåret til årets modell. Jeg kan her velge mellom svært mange bilder av øyenbryn og faller ganske raskt for kombinasjonen av ekstrem bredde og glitter. Dette er en slags nyttårsaften midt i fjeset, tenker jeg imponert.

Man kan bli litt redd og skremt av slikt. Man kan jo det. Jeg vil likevel ta sjansen på å bruke bildet. Som en slags advarsel. Moren min sa til meg når jeg gjorde rare ting som liten:

"Ikke gjør det, du kan bli sånn".

Jeg tror den advarselen gjelder fortsatt. 


Cara Jocelyn Delevingne

Reddet av strikketøyet



Advokater er kjent som "Kapitalens krokodiller, stive blikk bak mørke briller, alt de ser er kun profitt", slik deLillos ville sagt det.

I den motsatte enden av skalaen finner vi min venn, advokat Thor G. Denne mannen kjører en bil som blir kalt krokanisen. Bilen er hvit med et fint strøssel av små, lysebrune rustflekker over det hele. Thor er kronisk fylt av livsglede og pågangsmot. Han er dessuten litt over gjennomsnittlig glad i å strikke.

Thor G. kommer fra en vulkanøy så langt mot nord at det er nærliggende å anta at han som barn ofte var redd for å fryse. Derfor går han fortsatt i tykke gensere. Det er aldri så varmt at det ikke er godt å ta med seg en varm genser. For sikkerhets skyld. Genserne strikker Thor selv.

Her er det viktig å nevne Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 i Rolvsøy, død 29. mars 1824 i Kristiania). Han var lekpredikant og industrigründer. Hans Nielsen Hauge er en slags næringslivets far i Norge. Han hadde helt grunnleggende egenskaper.

Hva som er helt grunnleggende egenskaper, kan man lett komme til å lure på. Hvis du spør om dette, kan det tenkes at du er en mann. Hvis du er kvinne så vet du at Multitasking er en viktig egenskap i livet. Og ellers.  

Når det er sagt må jeg skynde meg å si at det faktisk OGSÅ er noen menn som kan gjøre flere ting på en gang. En av de første som drev med slikt var Hans Nielsen Hauge. Han gikk fra sted til sted og forkynte. Mens han gikk langs veien ville han ikke sløse med tiden, så mannen strikket mens han gikk. Han strikket gensere, skjerf, votter. Slike ting.

Det gjør min venn, advokat Thor G. også. Men i våre dager blir det ikke så mye trasking langs veiene. Min venn, advokat Thor G. tar fly. Ustanselig. Hele tiden. Da kan det for eksempel oppstå følgende samtale.

- Hva driver du med, spør flyvertinnen.
- Jeg strikker en genser, sier Thor G.
- Den ser veldig fin ut, sier flyvertinnen.
- Har du lyst på en?
- Ja.
- Hvis du gir meg din adresse kan jeg sende deg en genser. Hvilken størrelse har du?

Slik gikk det til at flyvertinnen noen uker senere fikk en stor glede i posten.

Min venn, advokat Thor G. dumper stadig opp i rare situasjoner på grunn av strikkingen. Han kommer i kontakt med folk og får prate om både det ene og det andre. Min venn, advokat Thor G. liker det. Å prate.

På flyplasser er det likevel ikke nok å kunne prate seg ut av alle situasjoner. Noen ganger må man ha gullkort eller diamantkort eller hva det nå heter alt det som selskapene utstyrer deg med og som du kan vifte med så mye du orker og gjerne enda litt til.

Vi skal nå til Arlanda flyplass ved Stockholm, en sen og meget stormfull vinterkveld. Det har snødd tett i timesvis. Det er nesten ingen fly som kan ta av fra Arlanda denne kvelden. Det danner seg uendelige køer. Når tiden presser på blir folk stadig mer aggressive. Mange vifter med kortene sine for å komme fremover i køen.

Thor har ikke noe viktig kort å vifte med. Han har ikke det. Mannen står i køen og kommer omsider frem til en meget sliten dame i skranken. Samtalen blir omtrent slik.

- Jeg håper å komme til Helsinki i kveld.
- Nesten alt er kansellert. Du får ta bussen inn til byen, sove litt på et hotell og komme tilbake klokken fem i morgen tidlig. Da kan vi ha et fly klart, om været bedrer seg.
- Det har vært en tøff dag, du har sikkert fått mye kjeft, sier Thor.
- Ja, sier damen.
- Kan jeg gi deg en oppmuntring, sier Thor.
- Ja, sier damen.

Nå vet ikke jeg om garn og ting man har strikket selv alltid er et slags sesam sesam. Det er ikke lett å vite hvorfor ting utvikler seg slik de gjør her i livet. Det er ikke det. Men like etter blir et lite propellfly med plass til hundre personer klarert for å dra til Helsinki. Passasjerene som får lov til å bli med blir ropt opp en etter en. Det er som sagt flere hundre som trolig står foran Thor i køen. Ved nummer 99 skjer miraklet. Thors navn blir ropt opp. Forstå det den som kan.

Engler lander på flyplasser


I den grytidlige morgen er det lett å glemme noe viktig som kan få store konsekvenser. Det er den detaljen som kan ødelegge ikke bare dagen i dag, men også det meste i dagene som kommer.  

Hver gang jeg reiser meg for å gå til et annet sted kommer angsten for å glemme noe. Jeg har dårlige erfaringer. Med meg selv. Det er mye å holde rede på. Mobiltelefon, lommebok, nøkler, adgangskort, billetter, hansker, lue, skjerf og briller. Og det ene med det andre.

Jeg bedriver ustanselig og kjenner etter. Jeg kjenner i alle mine lommer. Jeg driver med dobbeltsjekking. Jeg driver med trippelsjekking. Jeg er et nervøst klappedyr som holder på. Jeg klapper på den ene lommen etter den andre. Det tar aldri slutt. Likevel glemmer jeg ting. For eksempel mine uhyre viktige lesebriller.

Vi er en stor gruppe som er på tur sammen. Det er grytidlig morgen. På onsdag. Flyet har nettopp landet på Vigra i Ålesund. Vi har leid en buss som skal kjøre oss rundt til en rekke bedrifter som vi skal besøke. Tiden er knapp. Det er litt hektisk stemning. Vi er ivrige på å komme i gang.

Akkurat i det jeg setter meg ned i bussetet våkner klappedyret i meg. I løpet av noen sekunder oppdager jeg at mine briller ikke er i en av lommene, men dessverre ligger i flysetet som jeg nettopp forlot. Nå skal bussen begynne å kjøre. Jeg tenker at det er jo helt og komplet usannsynlig at jeg kommer til å få tak i disse brillene. Det er bare å gi opp med en gang.

Sjåføren prøver å starte bussen. Ingen ting skjer. Han banner. Mannen griper en mikrofon og sier over høyttaleren det har oppstått noen tekniske komplikasjoner. Det er bare å beklage. Utrolig ergerlig.

Jeg spretter opp. Jeg løper ut av bussen og sprinter bort til skranken. Der står en dame som har møtte desperate mennesker før. Hun er vant til panikk. Det kan jeg se.

- Hvilket sete satt du i, spør hun rolig.
- 21 B.

Nå tar damen frem en walkie talkie og sier.

- Arne!
- Ja.

- Kan du hente et par briller i 21 Bravo.
- Er på vei.

Like etter

- Briller funnet.
- Det haster. Han skal rekke bussen.
- Jeg løper til Security nå.
- Det er mottatt.

Damen går nå med raske skritt gjennom sikkerhetskontrollen og henter brillene. Hun kommer tilbake til meg med et vennlig smil. Det er helt fantastisk.

Nå vil jeg at du skal vite at du en dag kan være  ute å kjøre og har alle odds imot i deg. Kanskje har du gjort en tabbe. Det er din egen feil. Det ser mørkt ut. Likevel kan det skje at du møter en engel. At alle de små detaljene faller riktig på plass, slik at det ene leder til det andre og det blir din tur til å vinne. At det blir din tur til å bli utrolig lykkelig. Slik jeg ble. Onsdag morgen. På Vigra flyplass.

Lars får sin egen øde øy


Landbruksmekaniker Lars Tollef (27) fra Tolga fikk den 30 januar i spalten "Over  kaffekoppen" et spørsmål fra avisa Arbeidets Rett.

- Hvem vil du ha med deg hvis du strandet på en øde øy - og hvorfor?
​- Da tar jeg en for laget, og tar med meg Donald Trump.

Sitatet er nå spredt noen millioner ganger over hele verden. Lars er av flere nevnt som kandidat til Nobels Fredspris. Andre vil ha ham som president. Dessuten er det flere kvinner som spør i sosiale medier om mannen er singel (svaret er ja). Og nå i helgen ble det orkan i sosiale medier fordi Facebook slettet sitatet på fredag. Det er nå kommet en oppklaring fra Facebook der de sier at det er menneskelig å feile og at det ikke er i strid med selskapets retningslinjer å kritisere statsoverhoder. Utrolig nok.

Da nyheten kom om sensuren av  Lars Tollef (27) fra Tolga var det noen tusen til som begynte å dele. Og nå har vennene deres delt de også og slik blir det til at sitatet tar noen nye runder rundt jorda.

Det er slike ting som dette som skal til for å få den amerikanske presidenten til å lese Arbeidets Rett som kommer ut på Røros. Det har jo vært de som har vært bekymret for hvordan det skal gå med norske lokalaviser. De har fryktet at det går bare en vei. Men det gjør det jo slett ikke.

Når Trump leser Arbeidets Rett i dag vil han oppdage  at hovedoppslaget er at "Løypene i Femundløpet er endret". Avisen har også en kanonbra sak på topp om at mjølkeprodusent Jørgen Husom har bygd om til løsdrift i Folldal. (OBS Det koster 5 kroner å lese den saken).

Det blir dessuten spennende å følge hvordan det nå skal gå med Lars Tollef (27) fra Tolga. Kan han dra på ferie til USA etter dette? Blir han gift? Vinner han priser i ytringsfrihet? Blir det skrevet bøker om mannen? Hvem får filmrettighetene? Får Lars sin egen øde øy oppkalt etter seg? Den kan het Lars øy.  Jeg ser den for meg. Med palmer og kokosnøtter og gode bademuligheter. Lars i badebukse. Solbrun. Glad og fornøyd. Det hadde vært noe, det.



 

Norges verste flyplass



"Ja, hallo dere. Dette er kapteinen igjen. Det kommer til å bli KRAFTIG turbulens under innflygingen til Vigra i dag".

Når ansiktene rundt deg blir som grått papir i vann. Når du for lengst, egentlig skulle gitt opp alt håp om å overleve. Når du tar spenntak i armlenene og vet at denne innflygningen til Ålesund kan bli din siste. Da lander flyet. Helt trygt.

"Ja, hei dette er kapteinen igjen. Dere skjønner det, at oppe i lufta over Ålesund er det vind som oppfører seg akkurat som vannet i elver som møtes og som skaper bakevjer, fosser og stryk, som får flyet til å kaste på seg. Når vi som styrer flyet møter dette må vi jobbe litt. Men vi har veldig godt betalt, så det går bra. Ha en fin dag i Ålesund".

Denne opplevelsen har fått meg til å tro at Ålesund er en versting. Jeg vil her nevne petiten "VIAGRA-flyplassen" som da jeg skrev den førte til et stort oppslag i lokalavisen. Fortsatt hender det at jeg får opphissede telefoner om den petiten.

Jeg sitter og snakker til en kompis om at Ålesund er en versting. Han begynner da med en gang å protesterer vilt. Han trekker i steden frem Trondheim lufthavn, Værnes. Nylig ble mannen så skremt over landingen på Værnes at han droppet flyet og tok tog da han skulle tilbake til Oslo. Slik er det å være veldig følsom. Kanskje slike følelser kunne bli en bok i samme stil som prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng som nå ikke lenger snakker om engler, men såkalte LYSVESENER og ENERGISKE FREKVENSER, på en slik måte at det i følge forlaget kan kalles SAKPROSA.

Energiske frekvenser er noe jeg kunne trenge nå. Det har å gjøre med at jeg sist uke har vært utrolig forkjølet, en tilstand som når den rammer mannfolk, som regel er svært alvorlig uten at det er trøst å få, på noe som helst fornuftig sted, i alle fall ikke i den nærmeste foraktfulle familie. Grytidlig onsdag satte jeg meg hostende og sterkt svekket på et skremmende lite Widerøe-fly som skulle til Førde.

Det kan kanskje være litt misvisende å snakke om Førde lufthamn, Bringeland, som noe stort og fint noe, når det i realiteten er et lite farlig sted som jeg uten unntak bare har opplevd i destillert dødsangst.

Innflyingen onsdag morgen var badet i svette. Vi hoppet og danset mellom fjellveggene på Vestlandet. Dessuten sto varmeapparatet og durte på full guffe og skrudde opp stemningen under armene. Dessuten var det slik, at det satt en enormt store mann, et berg av et mennesket, i setet ved siden av meg, og det ga meg en sterk følelse av at flyet liksom krenget svakt mot høyre, under hele innflygningen, men likevel landet vi uten en skramme. Utrolig nok.

Å vinne en ung pikes hjerte

For å ha utbytte av følgende petit trenger du bruksanvisning. Den er slik:

T = Ung gutt.
P = Ung jente.
Sted: Sandvika videregående skole.
Tid: Hverdag.

- Er det greit at jeg spiser matpakken min nå, spør T.
- Klart det, sier P.
- Helt sikker? Det er leverpostei på en av skivene.
- Det får går.
- Mener du det?
- Ja, det kunne vært mye verre?
- Hva er verre?
- Makrell i tomat.
- Enig.

Kriminelle som ikke er født


Hvorfor har kriminaliteten falt over hele Europa? Jeg sitter i bilen. Det er debatt på radioen. Det er få gode svar.

Jeg får nå lyst til å bedrive såkalt superenkel forskning. Jeg søker på "drap i Norge" og finner at politiet registrerte 25 drap i 2016. Rekorden i nyere tid er fra 1986. Da ble 55 mennesker myrdet. Antall drap er altså mer enn halvert.

Jeg snakker med min venn Jon om dette. Min venn Jon er interesserte i alle mulige slags rare ting. Min venn Jon kan litt om nesten alt. Jon vinner alltid i Trivial Pursuit (TP). Irriterende. Men slik er det.

Jeg begynner nå å fortelle om da horder av interesserte journalister, forskere, politikere og andre valfartet fra hele verden til New York på 1990-tallet. De ville studere hvorfor byens kriminalitet hadde falt til nesten null. Det er var en voldsom interesse. Norske journalister skrev side opp og side ned om fenomenet. Det var helt fantastisk.

Politiet hadde funnet på noe skikkelig lurt. De kjørte en knallhard linje mot kriminalitet. Selv små feilgrep ble slått tøft ned på. Null toleranse var en nesten magisk medisin. Når folk vet at faren er stor for å bli tatt, så dropper de å gjøre noe galt. Det var teorien. Og det så ut som om den virket. I alle fall i New York.

Norsk politi dro på studietur til New York. Kunne man overføre erfaringene til Norge og gjøre noe av det samme i for eksempel Oslo? Og amerikanske politifolk dro den motsatte veien. Aftenposten skriver i 1999:

"Michael Scagnelli fra New York Police Department (NYPD) er på besøk i Oslo for å fortelle om politimetodene i New York. Ifølge Scagnelli er kriminaliteten i verdensmetropolen redusert med 75 prosent siden 1994. Æren for dette gir han innføring av nulltoleransemodellen" Mer her.

Nå begynner min venn Jon å le. Han begynner å fortelle at Staten New York innførte fri abort allerede 1969. Det førte til at tusenvis av kriminelle ikke ble født slik de ellers ville blitt på 70-tallet eller på 80-tallet. Demed ble 1990-tallet helt fantastisk.

- Du tuller nå. Det er vel ingen sammenheng mellom fri abort og krim, sier jeg.

Jon forteller nå om forskerne Steven Levitt fra Universitetet i Chicago og John Donohue fra Yale Universitet som i 2001 kom fram til at uønskede barn risikerer å bli kriminelle, og utforsket hvilke konsekvenser det har for samfunnet. Siden har flere økonomer funnet en korrelasjon.

- Hvis du ikke er født kan du ikke gjør noe galt, sier Jon.
- Det er vanskelig å argumentere mot det, sier jeg.

Jon er som sagt utrolig irriterende.

hits